cecilialol

Jøsses, det har allerede gått en uke siden sist jeg skrev! Jaja, det gjør ikke så fryktelig mye, sånn egentlig, for her har det ikke skjedd mye interessant. 

Jeg kan jo lage en liste på hva som har skjedd denne uken: 

• Søndag ble jeg syk. Snakket med mamma, pappa og Benedicte på Skype og sove hele resten av dagen.
• Mandag var jeg fortsatt syk. Dagen ble tilbrakt i senga. 
• Tirsdag var jeg fortsatt syk. Vertsmor hører meg hoste en gang og kommer løpende inn på rommet og spør om jeg trenger å dra til legen. Jeg vet ikke hvordan det funker her i England, men hjemme så tar jeg litt hostesaft og kanskje en smertestillende eller to, og så klarer jeg meg fint... 
• Onsdag var jeg endelig frisk igjen. Fri fra skolen. Kafétur med Tora. Møtte folk i byen, ble med dem på en annen kafé.
• Torsdag hadde jeg min andre kjøretime. Denne gangen var jeg totalt borte, men kom meg litt lenger enn sist med kjøringa. Kjører nå i fjerde gir, starter i oppover og nedoverbakker, svinger inn til både høyre og venstre uten store problemer, kjører i trafikk, og klarer å la være å kjøre på både due og rev. Klapp på skulderen til meg. Resten av dagen gikk jeg meg en tur, spilte The Sims 3, gjorde bittelitt lekser, og sov. 
• Fredag var jeg tilbake på skolen etter fire dagers "fri". Bursdagen til Marte O. :) Etter skolen gikk jeg og så på bussbilletter til når jeg skal hjem i påsken. 
• I dag sov jeg lenge, spilte The Sims 3 og kom på at om en uke kommer Veronica og tante Bente på besøk noe som gjorde at jeg i dette øyeblikk sitter med et stort smil om munnen. Og det minner meg også på at det er mindre enn to uker til mamma og pappa kommer på besøk, og tre uker til Firenze-turen! Ukene framover blir bra!   

Der har dere uka mi. Nå skal jeg gå og spise Sheperd's pie.

Visste dere forresten at jeg er en av få her i verden som har et relativt nytt bilde av et palestinsk og et israelsk flagg ved siden av hverandre? Ja, da mener jeg der ingen av flaggene er halvt oppbrent, da. Det virket nesten som at de nærmest var venner, til og med... "I just wish we could all get along, like we used to in middle school!" (Mean Girls-referanse. Skjønner du den ikke, se filmen.)

Tenkte dere hadde fryktelig lyst til å se det fantastiske bildet. Hvor mye tror dere jeg får for det hvis jeg prøver å selge det på finn.no?  

Da er det på tide å fortelle litt om min første kjøretime! På torsdag våknet jeg klokka halv ni, gjorde meg klar og satte meg inn i bilen til kjørelæreren min Sally akkurat klokka ni. Så kjørte vi av gårde mens hun fortalte litt om seg selv om om hva vi kommer til å gjøre framover. Takk og lov for at jeg hadde snakket med Tora om hva hun gjorde på sin første time, for ellers hadde jeg fått totalt sjokk da hun stoppet bilen i en øde gate og sa "ja, skal vi bytte side, da?" 

Her var det ikke snakk om å starte rolig med litt teori, og om hvordan bilen funker og sånt, neida, her hoppet vi rett ut av flyet og så var det bare å håpe at fallskjermen ville åpne seg. 

Vi startet heldigvis med ganske grunnleggende ting, som hvordan clutchen, bremsen, gasspedalen, girene og håndbrekket funker. Dessuten viste hun meg alt om hvilke speil man må se i når man skal svinge osv. Men så var det bare å starte. Jeg ble litt overrasket da hun sa til meg at jeg bare skulle gjøre det jeg trodde var riktig, og så skulle hun heller rette på meg hvis det var feil. Og det var da jeg var glad for at pappa lot meg kjøre litt rundt på en tom parkeringsplass i sommer. Jeg husket faktisk mye mer enn jeg trodde, og det var ikke noe problem å starte bilen! Jeg klarte å kjøre ned gaten, men da jeg skulle stoppe fikk jeg litt problemer. Jeg husket ikke hvordan man gjorde! haha ^^ Giringa gikk også veldig bra, og vips så kjørte jeg i tredjegir. 30 miles per hour. Så fort har jeg aldri kjørt før! Men hun syntes jeg var så flink at vi like gjerne kunne gå videre til å lære å kjøre ut på andre veier til høyre eller venstre. Dette gjorde at det ble litt mye for den fortsatt morgentrøtte hjernen min. Så det blir nok nødvendig med noen flere timer før jeg får det på plass, med tanke på at jeg begynte å kjøre på feil side av veien når jeg skulle svinge til venstre... -,- Altså, jeg kjørte på høyre side, som er feil siden her i bakvendtland så kjører de jo på venstre side. Rare er de. 

Uansett, etter to timer med kjøring rundt i de stille gatene var kjøretimen over, og jeg var ganske stolt av meg selv. Jeg kjørte ikke på noen gamle damer eller små barn, jeg kjørte bare på feil side av veien en gang, og jeg krasjet ikke bilen inn i andre biler. Da har jeg gjort det ganske bra. 

Hele resten av torsdagen ble fylt med soving, tv-serier, mat og mer soving. 

Vi hadde fri i går også siden læreren vår var i begravelse i Norge. Dermed ble det å sove lenge for så å stå opp og gjøre seg klar til å gå ut og feire bursdagen til Alexandra og Ava. Alexandra ble 18 i går mens Ava ble 17 forrige fredag. Det ble en flott kveld på Friday's med koselige folk! 

I dag har jeg ikke gjort så mye. Ble skikkelig forkjøla i natt, så det ble noen søvnløse timer og når jeg først fikk sove var barna klare for å begynne å skrike. Dette fortsatte til ca klokka to, da ga jeg opp og gikk og tok meg en dusj istedenfor. Når Tora våknet var vi begge veldig sultne så vi dro til et sted i nærheten som vi fant ut om i går der de har kebab. Den spiste vi ute selv om det blåste veldig, men det var ganske varmt så det var deilig. Kebaben var veldig god, og nå har jeg funnet ut at det ligger en del take-away steder, frisører og butikker ikke langt fra oss, men andre veien enn det vi pleier å gå. 

I dag spiste vi middag sammen alle sammen for første gang! Vel, Nader var ute med venner, men ellers var vi alle. Vi spiste kinesisk take-away og hørte på 80-tallsmusikk. Det var utrolig koselig! Barna elsker musikk og de satt og sang med og danset hele tiden. Jeg trodde det bare skulle bli hyl og skrik siden det var litt spesiell mat, men neida! Jeg har aldri sett de barna mer fornøyd enn i kveld. Og Julia og Lee så også ganske blide ut, så det var bra. Alt ble avsluttet med litt tårer, men sånn er det klokka halv åtte om kvelden med en to-åring. Alt i alt var det en veldig vellykket kveld.  

Den turen jeg og Tora tok tidligere i dag var kanskje ikke det lureste jeg kunne gjort med tanke på at jeg allerede holdt på å bli ordentlig forkjøla, så nå lever jeg på halstabletter og smertestillende, men jeg har det heller gøy enn å sitte inne bare for å holde meg frisk. Nå derimot tror jeg det holder med artigheter. Senga ser fryktelig behagelig ut. 

Enda et langt innlegg, I know. Men sånn får de bare bli. Jeg har mye å fortelle, men ikke så mye tid til å skrive hver dag. Hold ut! ;) 

Her har dere noen bilder av muffinsene mine søte vertssøsken lagde i ettermiddag. De var utrolig gode i tillegg til å se veldig bra ut!

 ok. det var alt for i dag. snakkes når vi snakkes. 

Heisann! 

I dag er det bursdagen til min gamle mann, også kalt pappa, og Petter. Han fyller 50 år, og jeg var med å synge for ham over skype i morges! :) Det var veldig koselig. Gratulerer med dagen for tredje gang pappa!

Annet enn det har jeg ikke så veldig mye å fortelle. På mandag var jeg en tur på stranda etter skolen og tok masse bilder for det var så himla fint vær. Også var det en del surfere der, så det var jo litt gøy å teste ut det nye objektivet mitt med kjempebra zoom :) 

I går dro jeg hjem etter skolen og gjorde ikke stort. Jeg hadde et litt koselig øyeblikk med barna, da. Og når jeg sier øyeblikk så mener jeg øyeblikk. Det startet med at Piper (snart 3) ville at jeg skulle hjelpe henne med å dra ned glidlåsen på jakka, noe jeg gjorde og da ble hun ekstremt fornøyd og måtte fortelle alle sammen flere ganger at jeg hadde hjulpet henne. Da hun hadde funnet ut at det var gøy (og ikke skummelt) at jeg hjalp henne så ville hun at jeg skulle ta av skoene hennes også. Jeg gjorde det, og fikk samme fornøyde reaksjonen som tidligere. Deretter ga hun meg en klem! Piper gir aldri noen klemmer, med mindre det er moren eller broren. Hun klemmer ikke en gang sin egen far. Så da følte jeg meg litt stolt, da. 

Så kom Rees og skulle vise meg en caps han hadde fått av en venn og så skulle han vise ditt og så skulle han vise datt. Han skal alltid vise oss alt som er nytt hver eneste dag. Så etter å ha hørt på ABC-sangen han hadde lært på skolen, hørt ukedagene bli sagt minst fire ganger og sett på en klinkekule, så skulle han vise meg at han og Piper kunne danse akkurat som de i Strictly Come Dancing (sånn tv-show med kjendiser som danser også får de poeng osv). Etter litt dansing fram og tilbake, bar det rett ned i gulvet og Piper begynte å hylgråte. Der var den hyggelige stunden over... Men det var veldig koselig så lenge det varte! Sånne ting er det som skiller dagene fra hverandre.

I dag har jeg følt meg ganske dårlig helt siden jeg satte meg på bussen i morges, så jeg valgte å dra hjem litt tidlig i dag. Dermed sitter jeg nå hjemme mer enn tre timer før vanlig. Litt deilig å ikke komme hjem så sent, men det er ikke gøy å være småsyk. Vil heller være ordentlig syk enn å ha veldig vondt i hodet og kaldsvette men samtidig føle seg helt fin ellers. 

Nå skal jeg se Black Swan, og forhåpentligvis går hodepinen over snart. Første kjøretime er i morgen tidlig, så jeg vil jo ikke bli syk til det! 

La meg si det på denne måten: zoomen funker! 

Noen ganger når jeg ikke har noe å gjøre så sitter jeg bare og tenker på hvordan jeg egentlig har det her i England. Når jeg var hjemme i juleferien så var jo det spørsmålet jeg fikk mest "hvordan har du det i England, da?" Jeg følte at det var utrolig vanskelig å svare på det, for på veldig mange måter er det at jeg valgte å dra hit den beste avgjørelsen jeg har gjort så langt i livet mitt, men samtidig er livet her borte så langt unna det jeg så for meg før jeg dro hit at jeg blir litt satt ut. Jeg føler liksom at alt er så annerledes enn det jeg hadde tenkt meg. 

Jeg leser blogger til andre utvekslingsstudenter og leser om hvordan det er for dem i vertsfamiliene, på skolen og ellers i det nye landet. Det er da jeg merker at dette er noe helt annet enn vanlig utveksling. Jeg har ikke det samme forholdet med vertsfamilien som de har, og jeg sliter ikke med de samme tingene i det hele tatt. Jeg sliter med å få meg venner akkurat som dem, men i motsetning til dem sliter jeg med det fordi vi er så mange norske. Jeg føler meg ikke alene her fordi jeg har 16 andre jeg kan snakke med på norsk hver dag, men jeg føler at nettopp det kanskje kan være det største problemet. Jeg lurer noen ganger på om det hadde vært lettere å bli kjent med folk her hvis jeg var her alene. Jeg tror helt klart det ville det på mange måter. Da hadde jeg vært nødt til å snakke med de engelske, hvis jeg i det hele tatt skulle snakke med noen. 

Hvis man tilbringer fire måneder med de samme menneskene hver eneste dag, og aldri egentlig snakker med noen andre (nei jeg regner ikke med bussjåføren), så kan det jo bli litt mye av det samme i lengden. 

Men en ting har jeg lagt merke til etter at jeg kom tilbake etter juleferien: å snakke med folk om hvordan jeg egentlig har det her har gjort meg 100 ganger mer oppmerksom på hvordan jeg lever livet her. Jeg føler at jeg virkelig prøver hardt å snakke mye på engelsk hver eneste dag, og jeg prøver å finne på noe hvis jeg kjeder meg. Nå har vi som tidligere nevnt lagt noen planer med familien, noe som også gjør at jeg føler at jeg får noe ut av dette året. Jeg skal ikke tilbringe de neste månedene inne på dette soverommet! 

I går fikk vi forresten besøk av fire folk fra Kristiansand som skal gå på samme skole oss (bare på et annet campus desverre) i fem uker. Det var utrolig gøy å snakke med noen som opplever noe av det samme som oss, og som er fra Norge. Vi snakket litt med dem om vertsfamilier, den engelske maten og skolearbeid. Vi skal prøve å finne på noe med dem en dag også, så det blir gøy! Gøy å bli kjent med litt nye folk, for selv om de er nordmenn så er de ihvertfall nye folk. 

Nå skal jeg gå og se om jeg får kjøpt meg noen nye hodetelefoner som gjør at jeg faktisk hører bassen i sanger. Og i morgen blir det kanskje opp tidlig og spise frokost på stranda, men med denne ekstreme kulda som har kommet de siste dagene (og da mener jeg fem grader på det kaldeste) så tviler jeg på at det blir noe av. Men skypedate med mamma, pappa og Benedicte blir det da ihvertfall mest sannsynlig! :) 

I går var oss norske og noen førsteklassinger på en dagstur til London. 

Til sammen satt jeg nesten ni timer i buss og fikk bare vært 3 og en halv time i London, så det var jo litt kjipt. Men jeg liker byen, så det var koselig å komme tilbake og bare kunne gå og kikke i butikker i noen timer. 

Bussturen gikk direkte fra skolen til London med et 20 minutters unødvendig stopp på et sted uti huttiheita der de hadde KFC, Starbucks og McDonalds. Vi var framme etter ca tre og en halv time, og da var klokka allerede halv ett. Så var det bare å komme seg raskest mulig inn til byen, altså å hoppe inn i en taxi. Jeg var sammen med Marte, Silje og Marte hele dagen. Jeg kjøpte bare en t-skjorte og to par sokker på Forever 21, men ellers endte vi bare opp med å vandre opp og ned Oxford Street. Til slutt spiste vi litt og så tok vi en taxi tilbake til London Eye hvor bussen ventet på oss. Så var det en tre og en halv times tur tilbake til skolen og så en times busstur hjem. 

Når jeg kom hjem var jeg kjempesliten, så etter middagen var det rett til sengs og siste gang jeg så på klokka var den kvart over ti. Dermed var jeg helt utvilt da jeg våknet av meg selv klokka ni i dag. Det var deilig! Noe som også var deilig i dag (sånn bortsett fra det at vi startet seint) var været. Da jeg gikk ut døra ble jeg møtt av blå himmel, strålende sol og varme. Det var umulig å ikke bli glad! 

Så at det er minusgrader i Norge, og normalt ville jeg vært litt misunnelig med tanke på at det faktisk er januar og jeg liker at det er litt kaldt om vinteren, men akkurat i dag var det veldig deilig med sol og varme. 

Nå sitter jeg i engelsktimen og prøver å få inspirasjon til et leserinnlegg... Dét er ikke så veldig mye å bli glad av. Spesielt siden det er tett luft og stinker i dette klasserommet og utenfor er det så fint. Men jeg skal overleve dette også. Om en time drar jeg hjem og henter kamera og så stikker jeg en tur til stranda og jobber med oppgaver. Det blir bra! 

edit: akkurat i det jeg skulle til å publisere dette så jeg ut av vinduet og så at sola ikke skinner lenger :( jaja, dette er tross alt England. Været er aldri det samme en hel dag. 

Det er vanligvis kommentaren min når folk spør meg om jeg trener noe på fritiden. Men i dag gjorde jeg noe usedvanlig merkelig; jeg tok frivillig en halvtimes joggetur i nabolaget! Det er så varmt her at man faktisk ikke trenger jakke hvis man bare holder seg i bevegelse hele tiden, så det var faktisk utrolig deilig. Tro det eller ei! 

Joggeturen ble avsluttet med en liten gåtur i områder som jeg enda ikke hadde vært. Det er like gøy hver gang jeg oppdager nye områder. Som i går foreksempel. Da var jeg litt spontan og dro med Alexandra, Marte og Tonje til et sted rett ved dem der man kunne kjøpe kina-mat. Jeg skulle jo egentlig hjem og spise middag, men jeg hadde veldig lyst til å se hvor de bodde. Det viste seg å være ikke langt fra meg, men alikevel var det som å komme til en helt annen by. Det var litt artig å være et sted som vennene dine ser hver eneste dag, men som er helt fremmed for deg. 

Bortsett fra joggeturen har jeg ikke gjort spesielt mye i dag. Jeg våknet klokka to men ble som vanlig liggende ganske lenge i senga og høre på musikk og lese bok. Etter turen var det middag, og under middagen snakket jeg, Tora og Nader med Julia om ting vi kan finne på framover. Det er jo litt vanskelig å finne på ting når man ikke vet hva som skjer i området. Dessuten føles det ut som at alt er veldig langt bort og koster masse penger. Men Julia hadde heldigvis noen ideer om hva vi kan finne på, og nå er det bestemt at vi skal på en såkalt "extreme breakfast" neste søndag. Det går ut på å stå opp klokka syv, sette seg i bilen, kjøre til en strand og spise frokost der. Blir interessant! 

Ellers skal vi også ta en tur med hele familien til Winton og se på litt forskjellig der. Skal være en veldig fin by, og tydeligvis ligger skolen som prins Harry og Will gikk på der! Blir sikkert gøy det også. 

Som Julia sier: vi har bare fire måneder igjen i England, og vi vil jo ikke dra hjem og føle at vi ikke fikk gjort det vi ville oppleve. 

Så derfor skal jeg prøve å ikke bli alt for opphengt i lekser og skole, og faktisk få gjort noe også :) 

Men i kveld skal jeg bare slappe av. Merker at jeg begynner å bli litt forkjøla. Kanskje ikke så fryktelig lurt å være så lenge ute uten jakke... 

savner disse folka her, da. Og mange andre. 

Ok, så jeg beklager på forhånd at dette innlegget ikke har noe som helst med oppholdet mitt i England å gjøre. Jeg beklager også på forhånd for lengden på dette innlegget. Og for bablingen. 

Jeg satt og prøvde å få inspirasjon til en presentasjon jeg skal holde i morgen om et valgfritt tema, og det var da jeg kom over en sang som heter High and Dry av Radiohead. Det er sånt som skjer når man går inn på en tilfeldig video på Youtube og så går inn på en annen video derfra og så videre. Men det var noe ved denne sangen som gjorde at jeg plutselig ble veldig våken. Jeg hadde hørt sangen før, men hvor? Og når? 

Jeg søkte og søkte. Over alt prøvde jeg å finne tegn til at den hadde vært brukt i noe jeg hadde sett på tv eller kino. For jeg hører ikke på Radiohead - korreksjon: jeg hørte ikke på Radiohead - ellers, så det måtte ha vært noe jeg hadde hørt i bakgrunnen av en scene eller noe i den retningen.

Så, plutselig og helt ut av det blå, visste jeg det. 50/50! Filmen jeg og mamma så på kino da jeg var hjemme i jula. Det måtte være fra den. Jeg husker hvordan jeg satt i kinosalen og tenkte at jeg virkelig likte den sangen. Så da brukte jeg min gode venn Google for å finne ut om dette stemte, da. Og visst gjorde det det!

Jeg har ikke tenkt til å avsløre hele filmen, for det klarer wikipedia fint på egenhånd, men jeg kan si så mye som at filmen handler om 27 år gamle Adam. Han oppdager i begynnelsen av filmen at han har fått en sjelden form for kreft. Dette gir ham diverse utfordringer utover i filmen. Men dette er ingen trist og deprimerende film om kreft med en slutt som skal fortelle deg hvordan du burde innse hvor heldig du er og at du burde gå ut og leve litt mer. Nei, denne filmen var en morsom og søt film med Joseph Gordon-Levitt i hovedrollen. Seth Rogen spiller hans gode, men nokså useriøse venn Kyle. Filmen tar for seg ulike interessante og iblant komiske utfordringer man blir utsatt for når man må gjennom noe så livstruende som kreft. Adam går dessuten til en kvinneling psykolog som er helt ny i jobben og noen år yngre enn hovedrollen selv. Dette gjør ikke veien til et kreft-fritt liv enklere; heller en smule mere komplisert. 

Filmen er en av de morsomste, tristeste og fineste filmene jeg har sett på en stund. Det faktum at Joseph Gordon-Levitt er en av mine favorittskuespillere gjør jo ikke saken verre. 

Men en ting må jeg få sagt: rollen som jeg faktisk liker aller best i denne filmen er psykologen Katie. Hun spilles av Anna Kendrick (kjent for mange fra filmen Up in the Air med blant annet George Clooney), og som vanlig stjeler hun rampelyset. Anna Kendrick spiller også i Twilight som rollen Jessica. Jeg hater Jessica. Og når jeg sier hater så mener jeg hater. Jeg hater hvordan hun snakker, hvordan hun går og hvordan hun ser ut. Men ingen av disse tingene er Kendrick sin feil. For som vanlig er hun en fantastisk skuespiller som bare tilfeldigvis har valgt en rolle som er en drittsekk. Jeg liker nemlig ikke Jessica i bøkene heller. Så Kendrick har virkelig klart å spille rollen sånn som hun er i bøkene, og det er jo det som gjør deg til en god skuespiller. Dumt trekk å ta den rollen, men en god skuespiller er hun, det skal hun ha. Uansett, poenget er at jeg virkelig liker rollen hun spiller i 50/50. 

Jeg liker også Seth Rogen som Kyle. Og jeg vet ikke om jeg har sagt det så ofte, men jeg liker ikke Seth Rogen. Dere skjønner poenget. 

Filmen er løst basert på en sann historie, og jeg liker filmer basert på sanne historier. Det får dem til å virke litt ekte.

I tillegg har den veldig mange bra sanger. Gå inn på http://reelsoundtrack.wordpress.com/2011/10/16/50-50-soundtrack/ for å høre noen av dem ;)  

Jeg tror dere har klart å komme til den samme konklusjonen selv på dette tidspunktet, men jeg sier det alikevel: jeg anbefaller dere alle sammen å gå og se 50/50! Jeg tror desverre den har sluttet å gå på de fleste kinoer i Norge, men frykt ikke, DVD-en kommer om ikke lenge. Så gå og kjøp den, eller se den på nettet. Jeg bryr meg ikke hvordan eller hvor dere ser den så lenge dere faktisk gjør det. 

Her er en trailer for filmen:

Ok, nok reklame for 50/50, nå skal jeg faktisk tilbake til å prøve å finne ut av hva jeg skal snakke om i 7 minutter i morgen. Vil jo helst at folk ikke skal sovne mens jeg snakker... 

Det er foresten i scenen hvor vi, samtidig som Adam, får vite at han er diagnosert med kreft i ryggmargen at sangen High and Dry spilles. 

I går tok jeg meg friheten til å bare være inne hele dagen og ikke gjøre noe som helst mens jeg hørte på sangen "The Lazy Song" av Bruno Mars.

I dag derimot måtte vi til skolen for å snakke med Nicholas om karakterer, oppgaveinnlevering, fravær osv. Det var litt koselig å ta bussen igjen. Føler liksom at jeg kjenner stedet nå, og det er litt fint å kjenne igjen ting og steder og lukter og sånt. 

Etter skolen dro jeg til byen for å se om jeg kunne få tatt ut litt penger til mat, men siden jeg bare hadde 29 kroner på kontoen så funket ikke det. Dermed dro jeg rett hjem og begynte å jobbe med skoleoppgaver. Så spiste jeg en brødskive med brunost mens jeg hørte på Ellen Degeneres sin bok "Seriously...I'm kidding" på lydbok. Jeg brukte litt av gavekortet jeg hadde på itunes til å kjøpe den, og det var et av de beste valgene jeg har gjort i år (skal ikke så veldig mye til da, hehe). Jeg ler meg skakk i hjel hver gang jeg hører på den! 

Resten av dagen har egentlig bare gått til å planlegge de neste dagene. Jeg har også snakket litt med mamma og pappa på skype og har endelig fått satt over litt penger på kontoen. Nå kan jeg betale Firenze-turen, førerkort-greier, og busskort, og hvis jeg er riktig heldig blir det litt igjen til London-turen på mandag! 

I morgen er planen å dra til et postkontor for å fylle ut noen skjemaer som må sendes inn for å kunne begynne å ta kjøretimer. Ellers skal jeg vel bare nyte siste feriedag, og kanskje gjøre ferdig norskpresentasjonen som jeg skal ha på fredag.

Ha en fin onsdagskveld folkens. og til dere som har begynt på skolen allerede: jeg syns synd på dere. ;) 

Da var jeg tilbake i England, da. 

Kom i går kveld ca klokka halv ti, og kvelden besto egentlig bare av å spise litt mat, snakke litt med vertsfar og så gå og gjøre det jeg pleier å gjøre her: henge på facebook, twitter, youtube, you name it.

Jeg trodde jeg la meg klokka ett men så kom jeg på at jeg ikke hadde stilt noen av klokkene, så da var visst klokka bare tolv. Uansett var gårsdagen ikke særlig interessant. Flyreisen gikk helt fint, ingen store forsinkelser og sånn. Og det var forsovet fint å se igjen folka. 

Så var det i dag da. Jeg sitter fortsatt i pysjen i senga mi og gjør absolutt ingen ting. Jeg burde vel egentlig enten gjøre lekser eller dra ned til byen for å kjøpe bussbillett, men det betyr at jeg må pakke opp ting, og det orker jeg ikke akkurat nå. Jeg og Tora har bestemt oss for å bytte side av rommet i løpet av dagen, så derfor blir det bare dumt å begynne å pakke opp nå. 

Her er ting nøyaktig som før. Vertsmor og barn krangler hvert bidige minutt, og vertsfar er på jobb. Jeg skjønner plutselig hvorfor jeg aldri har likt morgenene her. Det er ikke hyggelig å våkne til krangling.

Men ellers er det vel egentlig helt greit å være tilbake. I går gikk det nesten så langt til at jeg gledet meg til å komme tilbake, men det gikk over i dag. Jeg har tenkt å prøve å ikke være negativ dette halvåret, og kanskje jeg faktisk får noe ut av det, hvem vet? Dessuten har jeg tenkt at jeg skal prøve å være litt sunn, men med tanke på hvor mye godteri jeg har tatt med fra Norge tror jeg det kan bli litt vanskelig, heh. Får prøve å få trent litt istedenfor. 

Skal bli interessant å komme tilbake til skolen på fredag, men spesielt på mandag da vi får møte de engelske elevene igjen. Har lovet meg selv å være litt mer sosial dette halvåret, så kanskje (og da mener jeg kanskje) klarer jeg å få meg noen venner. Det hadde jo vært fantastisk! 

Ok, nå skal jeg gå og kle på meg og kanskje få i meg noe mat. Også må jeg legge brunosten i kjøleskapet. 

Vi snakkes. 

Da har dagen kommet for å si hade til folk, pakke sakene og vente på at natten kommer. I morgen skal jeg tilbake til England. 

Det er rart at 17 dager allerede er forbi, men det føles litt godt å skulle tilbake også. skulle jo gjerne tatt med alle vennene mine dit, men jeg får klare meg uten. Denne helgen - på fredag for å være helt presis - snakket jeg med veldig mange folk om hvordan det er i England og jo mer jeg snakket om det jo mer innså jeg at jeg egentlig har det veldig bra der borte. Så jeg kommer tilbake i morgen kveld med ny energi, litt mindre savn og veldig mye optimisme. Dette halvåret kommer til å bli bra! Nytt år, nye muligheter, er det ikke det de sier? 

Godt nytt år folkens! 

Skriver mer når jeg er tilbake i England i morgen ;)